Ett år.... og noen refleksjoner....

Nå har det gått litt over ett år siden vi flyttet hit til Fjällbacka, og da er det kanskje naturlig at man evaluerer og gjør seg opp noen tanker om de valgene man tok...

Tårene var mange da vi tok farvel i Niklas sin barnehage, og tårene var mange da vi kjørte siste lasset med møbler, og mamma og pappa sto igjen utenfor huset vårt....huset som var vårt "drømmehus" og som vi hadde fått akkurat slik vi ville ha det....Patrik som hadde slitt og lagt en hel uteplass med belegningssten uten engang å ha fått brukt den..naboer vi var blitt så glade i og kamerater Niklas var blitt så god venner med.

Det var et vanskelig valg vi tok den gangen.....et valg som får konsekvenser for resten av våre liv. Vi flyttet fra familie, venner, jobb, gode naboer og et trygt og godt nettverk.....til en liten plass der vi kjente 2 voksne...der det ikke er noe kjøpesenter i umiddelbar nærhet...der det ikke er mulig å kjøpe en kaffe latte i nærheten på vinteren....og til et lite samfunn med ukjent mennesker både for liten og for stor.....Når man tar et slik dramatisk valg, som det for oss var, er det veldig godt å kjenne at vi gjorde helt riktig. Jeg har ikke angret et sekund. Man har klart hatt dager da man har savnet alle der hjemme, men når vi tenker på den fine tiden vi som familie har hatt sammen her veier det opp for tårer og hjemmelengsel.  Vi har gjort noe helt annerledes, og som vi for alltid vil huske. Vi har beveget oss ut av vår trygghetssone og turt å satse. Jeg er så takknemlig for at vi fikk denne muligheten, og jeg er overbevist om at denne opplevelsen ikke minst vil styrke barna, og da spesielt Niklas. Han har klart seg et år på skole med ukjent barn, "nytt" språk, nye omgivelser..og ikke minst annerledes lunsjrutiner enn der hjemme:)

Jeg for min del ble forelsket i stedet allerede første gang jeg kjørte inn til Fjällbacka. Nærheten til havet og skjærgården bergtok meg helt....jeg elsker å kjenne lukten av saltvann, kjenne havsvinden ruske i håret og høre bølgene skvulpe.....og jeg kjenner en ro i kroppen her som ikke kan beskrives som noe annet enn herlig! Jeg er så glad for at vi var tøffe nok til å ta denne sjansen....til å bryte ut av vårt trygge tilværelse, og prøve noe helt annet....for det er virkelig noe annet å bo på et slikt lite tettsted der alle kjenner alle. Vi vil alltid huske året i Fjällbacka...året der jeg fikk tid til meg selv og muligeten til å gjøre ting jeg har drømt om lenge, året der Patrik fikk muligheten til å jobbe for seg selv -noe han har ønsket lenge, og ikke minst året der jeg hatt mer tid til barna og muligheten til å følge dem opp uten dårlig samvittighet om at tiden ikke strekker til. Nå skal jeg nyte hvert minutt vi har igjen her i "idyllen"....jeg skal kose meg med joggeturer langs strand og skjærgård med kveldssolen duppende ned i havgapet langt der ute...jeg skal kose meg med turer rundt i sentrum der det mer og mer myldrer av turister, jeg skal kose meg med is med de små på brygga i herlige Hamburgsund, jeg skal kose meg meg med synet av rorbuer, fiskebåter og krabbefiske, og jeg skal kose meg med turer langs naturreservatet Veddö, der jeg trives så veldig godt.

Nå starer snart et nytt kapittel for Sletten Sandström...denne gangen i Halden. Det skal bli spennende og vi gleder oss alle til det også. Vi har fylt på bagasjen med mange kjære opplevelser, mange herlige minner, masse kvalitetstid og påfyll av den viktige energien. - Og heldigvis er det ikke lange bilturen til Fjällbacka dersom savnet etter frisk sjøluft blir for stor:)

Gry