I dag har jeg kjørt Niklas til Moss stasjon. Der møtte vi mormor som hadde tatt toget fra Asker. Før de satte seg på toget tilbake til spiste vi en lunsj sammen. Det var en stolt, forventningsfull og litt spent Niklas som vinket til mamma fra toget. Tenk en hel uke uten Niklasen hjemme.....det er vel det lengste han har vært borte fra oss....vi som er vant til å være sammen hele tiden...det blir nok mange tanker...og noen telefonsamtaler i løpet av uken:)
Milla forstår ikke helt hvor lekekompisen er....hun tror vel han kommer hoppende inn døren full av morsomme påfunn som han vanligvis gjør....Når jeg spør henne hvor Niklas er, ser hun dumt på meg og peker på puten med bilden av de små....Han er jo der mamma...
"Plutten" kalte vi Niklas de første årene....nå som han snart tar meg igjen i høyden er han liksom ikke lille plutten lenger.....På bildet over er Nikals tre herlige år!
Var en tur innom Nordby på vei hjem igjen.....første dagen av vinterferien og MYE folk. Store kontraster å kjøre inn i Fjällbacka etterpå.....fra mye fok. trengsel og fullt av biler, til en strålende sol som stekte seg i havet med rorbuene i bakgrunnen......og da er det deilig å få det som Ole Brumm...litt av begge deler: først shopping og så ro i sjelen:)
I dag håper jeg det blir en tidlig kveld....Milla var våken fra kvart over tolv i natt til litt over fire....og jeg var den heldige som fikk stå opp og legge henne ned i sengen igjen utallige ganger....
Gry
Ja han var herlig da han var liten, men han er en flott gutt nå også. Vi har kost oss med pannekaker (med sukker på) og mimespill samt at Niklas og morfar har hatt brytekamp. Sover nå så fint etter at mormor har sunget den vanlige "sangremsa".
SvarSlett